Ernst Bryne Marstrander Lt. Commander ✝ (SM) - født i 1908

Beskrivelse

Norwegian Naval member of ANCC.
Ombord i HNoMS Bodø. Havarerte 4.1.1943. Omkommet

I den tiden han var i London mottok han flere utmerkelser:
Krigskorset med sverd,
Krigsmedaljen m/diplom,
Deltagermedaljen v/diplom,
Kong Haakon VII’s 70 års medalje, for hemmelige tjenester,
The Order of the British Empire 1940 for sin deltagelse i planleggingen av det felles norsk-britiske kystforsvar under kamphandlingene.

Ernsts gode venn, Thore Boye, har skildret Ernst på denne måten fra tiden i London:

"Hele pensjonatet forgudet ham. Ikke bare fordi han for alle briter var innbegrepet av en nordmann, men først og fremst fordi han var den han var, alltid full av liv og humør og alltid full av spillopper. Opmerksom og hjelpsom mot gamle som unge, charmerende og åpen i all sin ferd, var han en ambassadør for det frie Norge som vi alle var stolte av.

En annen side ved Ernst lærte jeg å kjenne i mitt arbeide. Ernst tjenestegjorde i Forsvarets Overkommando, og jeg i Forsvarsdepartementet, og vårt arbeide bragte med sig en rekke diskusjoner om de problemer som forberedelsene for frigjøringen av Norge reiste. Det som alltid slo an, var den oversikt og klarhet som preget Ernsts argumentasjon, de solide kunnskaper han hadde, ikke bare på sitt eget fagområde – det sjømilitære – men også på de andre forsvarsgreners felt. Kanskje av den grunn falt det naturligere for ham enn for mange andre å samarbeide med offiserer av andre forsvarsgrener…

Ernsts talent for samarbeid og hans naturlige charm var ikke lite av et aktivum i vårt samarbeid med britene. I begynnelsen av 1942 var det blitt nedsatt en norsk/britisk komité som skulde trekke opp retningslinjene for, og treffe beslutninger om understøttelsen fra Storbritannia av underjordisk militær virksomhet i Norge, sabotasje osv. I komitéen hadde hver nasjon 4 medlemmer, og innen vår delegasjon representerte Ernst Forsvarssjefen på det sjømilitære området, mens jeg møtte som Forsvarsministerens representant.

Det arbeid som komitéen hadde, var av adskillig ømtålig art. Ansvaret overfor dem som var hjemme gjorde den yderste varsomhet nødvendig, og forholdet til britene kalte på diplomatisk takt og nensomhet. For dette spillet hadde Ernst særlige forutsetninger. Han var åpen for andres argumenter, villig til å drøfte alle alternativer, men som fjell i prinsipielle spørsmål, når han hadde tenkt seg frem til et resultat. Hans standpunkter blev da også alltid respektert, ikke bare på grunn av klarhet og konsekvens, men også for den avvæpnende måten de blev fremført på.

Det blev en ekspedisjon som vi hadde drøftet i denne komitéen som blev Ernsts siste reis. Han hadde utarbeidet en plan for operasjoner på norskekysten med mindre grupper spesialtrenet personell, sendt over fra Storbritannia. Detaljene hadde han penslet ut med minutiøs nøyaktighet, og treningen av folkene hadde han overvåket. For å kunne gi karene instruksjoner helt til det siste søkte han Forsvarssjefen om å få bli med over til Norge for personlig å påse at partiet kom vel over med alt utstyr. En medvirkende årsak var sikkert også trangen til å se Norge igjen, hans grunnfaste mening om at stabsoffiserene måtte holde vedlike kontakten med avdelingen og derigjennem med selve krigen, og kanskje også den følelse av utilfredshet som mange aktive mennesker hadde i London. Å tumle med papir bak et skrivebord var ikke nok i en tid da verden sto i luer, og ens eget land kjempet en kamp på liv og død.

Omkring årsskiftet 1942–1943 dro Marinens fartøy «Bodø» over til Norge med Ernst ombord. Fartøyet kom vel frem men aldri tilbake til Skottland. Men en av dem som blev landsatt og som senere kom tilbake til Storbritannia via Sverige, kunne fortelle at det siste Ernst gjorde før fartøyet vendte stevnen vestover igjen, var å finne en diger gråstein som han varsomt løftet ombord. Et stykke Norge ville han ha med seg tilbake, og da han gikk ned gikk noe av Norge ned med ham.

Ingen kunde tro det var mulig da beskjeden kom om at Ernst hadde gått bort. Vi som ble igjen famlet efter en forklaring på en slik meningsløshet, og vi følte den bitterhet mot skjebnen som Nordahl Grieg har tolket i sitt dikt «De beste»:

De beste blir myrdet i fengslet,
sopt vekk av kuler og sjø.
De beste blir aldri vår fremtid.
De beste har nok med å dø.
Men da tingene var kommet litt på avstand lærte vi også å forstå dybden av de siste linjene i diktet.
På deres grav skal skrives:
De beste blir alltid igjen.»

Ernst var ugift.

Hendelser til personen

Galleri

PreviousNext

Nyttige lenker