Buvatnet

Beskrivelse

Buvatnet slipp plass.

Feilslipp nr. 1, Sokna jernbanestasjon AM nr. 24,

Forberedelsene til dette slippet startet høsten 1941, men ikke direkte i regi av Milorg D 14.2.

I rapport fra h.r.advokat Carsten Liitken, sjef for organisasjonsarbeidet i Oslo, Akershus og søn­dre del av Hedmark, som for øvrig ble arrestert den 14.12.1941, finner vi følgende:

"Den 30.11.1941 mottok jeg beskjed fra overrettssakfører Hans Cappelen om at jeg innen to timer måtte kjøre til grensen for på et nærmere avtalt sted å møte to repr. for den allierte generalstab ".

Lütken fikk på møtestedet beskjed om at eng­elskmennene ikke kunne komme gjennom sperresonen på svenskesiden, han måtte derfor fort­sette til Stockholm, dit han etter adskillige van­skeligheter og anstrengelser kom dagen etter. Samme aften og neste dag hadde han samtaler med to engelske offiserer i den engelske ambas­saden, den ene var sjef for Intelligence Service i Skandinavia. De meddelte der at den allierte generalstaben hadde besluttet invasjon i Norge ca. 1. april 1942.

Det ble snakket om hjemmestyrkenes oppgave under en slik situasjon.

"Jeg fremla tidligere utarbeidede planer for ned-kasting fra fly av våben og utrustning, og det ble truffet en foreløpig avtale herom. Vi kunne få absolutt alt hva vi ønsket av dette, ble det sagt meg. Til de første nedkastninger, som skulle begynne i midten av januar 1942, hadde jeg valgt Buvatnet i Vassfaret. (Anm.: Det fins et Buvatnet nord i Vassfaret og et Buvatnet øst for Gulsvik. Her er det Buvatnet øst for Gulsvik han egentlig sikter til.) De nødvendige karter hadde jeg med meg. Samtidig opplyste jeg at jeg til å lede den første slippmottagelsen hadde valgt ut Kristian Aubert, som man kunne få direkte for­bindelse med gjennom visse kurerer." Så langt Carsten Lütken.

Johan Kvernberg og Andreas Aubert hadde kon­takt med hverandre fra de var sammen i "Sørkedalskompaniet" som opererte i Nord­marka under felttoget i 1940. Kristian Aubert arbeidet på Vestre Aker Brannstasjon, og forbin­delsen fra Hønefoss og dit gikk på ski over skauen. Oskar Hasselknippe hadde god kontakt med major Olaf Helset. Gjennom en av disse forbindelsene må Pi-gruppen i Hønefoss ha fått oppdraget om å ta i mot slipp på Buvatnet alle­rede i januar 1942.

På denne tiden hadde man ikke radioforbindelse med London, og kommunikasjonen gikk over Stockholm, med kurrér fra Norge til Stockholm. Den var omstendelig, usikker og tok lang tid. Følgen var at mottakelseskomiteen lå mang en kald natt oppe på Buvatnet og ventet forgjeves. Karene minnes at det må ha vært minst 10 net­ter, dette bekreftes av følgende brev sendt til London via Stockholm i mars 1942.

Rapport om slipp, datert for hånd : x/3/1942

"Angående slipp fra fly.

Efter at vi hadde vært på stedet fem ganger uten resultat, vil vi foreslå visse forandringer i planen. Den plassen vi var blitt enige om, Buvannet, kan vanskelig benyttes igjen. Som ny plass har vi valgt Langt jern, fem km i rett linje SSV for Buvannet. Bakkeforholdene her er gode med lave åser på østsiden. Innsjøens høide over havet er 506 m. Den beste flyretningen er N-S, NV-SØ eller i motsatt retning. Se for øvrig skissen som ble sendt over, eller rektangel-kartblad: SPERIL-LEN, nedre venstre hjørne. Avstanden til nær­meste flyvarselstasjon (lyttestasjon) Sokna : 18 km i retning SØ, Bergsund i Ådal - 22 km i ret­ning ØSØ, Nes i ÅDAL : 26 km i retning NØ.

Denne nye slipp-plassen har fordelen ved at det ikke bor folk der, og den kan brukes alle ukeda­ger unntatt lørdager. Den største vanskeligheten for oss blir transporten frem til plassen hver gang den skal brukes. Vi foreslår derfor følgende opplegg:

Et kodeord i radioens kveldsnyheter betyr at vi må være på stedet to dager senere klokken 24.00 norsk sommertid. (Anm.: under store deler av krigen var det pålagt dobbel sommertid om som­meren og sommertid om vinteren). Vi forblir så i nabolaget inntil tre netter hvis slippet ikke gjennomføres første eller andre natten. Det ville være til stor nytte for oss om vi også kunne få et kodeord i radionyhetene samme kvelden som slippforsøk starter.

Flymannskapet må orienteres om at de må opp­holde seg over målet kortest mulig tid, siden bakkemannskapet er i en meget utsatt posisjon. Hvis tyskerne får mistanke om at noe foregår i nabolaget, vil det ikke være vanskelig for dem å følge sporene nu som det er vinterføre. Vi regner derfor med at flyene kommer inn over distriktet i forholdsvis stor høyde, og så når de har funnet sin posisjon ut fra lysene, vil de gå ned og slippe fallskjermene i løpet av en over-flyvning over målet. Som regel vil flymannska­pene kunne regne med å befinne seg i en åpen strekning på flere hundre meter fra de hvite lysene i flyretningen. Av lysene vil det hvite være meget sterkt 300 normallys. Det vil derfor være synlig på lang avstand og fra stor høyde. I denne situasjonen vil flyet varsle stasjonene. Hvis mulig ville vi gjerne bli varslet om hvor mange fallskjermer hvert fly bringer og hvor stor totalvekten vil være.

Hvis det blir vanskeligheter i forbindelse med stedet vi nu anbefaler : LANGTJERN, vil vi ta forbehold om å plassere lysene på noen tjern to til tre km i østlig eller sydøstlig retning. Hvis flymannskapet ikke finner lysene på noen av disse stedene, kan de også være oppmerksom på LANGEVANN, 4 km rett nord for LANG­TJERN.

I selve påskeuken (29. mars 1942 til 6. april 1942) regner vi med at ikke noe slipp finner sted, på grunn av skiløpere. Vi vil foreslå at man først og fremst tar sikte på dagene fra 21. til 27. mars. Hvis vår nye plan godkjennes, og det ikke blir tid til å sende et svar på dette brevet, foreslår vi føl­gende : Kodeord - LANGFJELLENE i radiony­hetene om kvelden torsdag 19de mars, eller senere, betyr : "Planen er godkjent". Slipp ved Langtjern skal forsøkes utført i nærmeste fremtid. Kodeord : SOGNEFJORDEN i radionyhetene hvilken som helst natt fra 19. mars betyr. "Vi vil prøve å utføre slippet om to dager, eller tre dager, eller fire dager, hver dag kl 24.00."

For at disse slippene kan bringes i fornuftige for­mer, mener vi det ville være meget ønskelig å ha en radiosender (feltstasjon) til vår disposisjon. På den måten kan flymannskapet finne den nøy­aktige posisjonen, og det blir også mulig med direkte kontakt med en stasjon i England med sending av værvarsel før start. På den anden side skulle det ikke være nødvendig med kontakt til flyet, og det er heller ikke fra vår side ønskelig. Men det må bestemmes en bølgelengde som kan benyttes i tilfelle en uforutsett situasjon skulle oppstå.

Vi må bli enige om et signal, en bølgelengde ogen kode.Dette bar kommet fra Hønefoss.

Hilsen fra nr. 9."

Fra boken: "De kom om natten, Bjørn Geirr Harrson og Per Chr Hurum" se under.

Hendelser som skjedde her

Mennesker her

Nyttige lenker