SOE Station SWAN S: 24/9-42 til 12/8-43

Beskrivelse

G. Bråstad W/T operator, A. Fasting
03/1-1943-12/8-1943

Establish W/T contact and provide arms instruction to guerrilla groups east of Kristiansand. Fasting was also to train small groups in disposing of dangerous denouncers by assassination. Landed by the submarine ‘Minerve’ on the night of 20-21 August off the coast of western Norway. Established W/T contact from 24 September. This operation was troubled by difficulties between Fasting and local groups, including Milorg. Fasting, who had been part of Operation Cheese was unpopular with local SOE groups and his presence caused friction. He left for Stockholm in November 1942 and Bråstad followed in February 1943. The local Milorg organisation was hit badly by a series of arrests in December 1942.

"Ekspedisjonen «SWAN», ble landsatt 20. august 1942 fra en fransk undervannsbåt "Minerve" ved Flekkefjord. Det var Fasting som kom tilbake sammen med telegrafist Gunnar Bråstad. Også han havnet hos Otto Dal; men da tyskerne begynte å få en anelse om at det foregikk noe, var det vanskelig å
finne et sikkert sted til senderen. Den måtte stadig flyttes og havnet til slutt i
Høvåg. Der ble den tatt av Gestapo, mens Bråstad kom seg unna i siste liten
og måtte dra til Sverige."

Les mere i "Kristiansands historie : 1914-1945 : i krigens århundre" under.

I operasjonsinstruisen gitt 13, august 1942 het det at hensikten var:

1) Å etablere radiokontakt med den østlige del av Cheeseområdet som strekker
seg langs kyston fra Kristlansand og Kragerø og til Fyresvann I nord,

2) Å forsyne lederne av gerlijagruppene i området øst for Kristlansand med en
våpeninstruktør

3) Å rekognosere to plasser for våpandropp.

Det oppsto vanskeligheter I distriktet på grunn av "Swan". Konflikten som utviklet seg, var Ikke bare en organisasjonsstrid, men også en personstrid.

Grasmo, Walborg Dahl: «Den militære motstand i D 18 1940-45». Hovedoppgave i historie - Universitetet i Oslo, 1972.

Laudal hadde fått sitt "personlige oppdrag" av General Otto Ruge, og Laudal oppfattet dette som en ordre om å iverksette, og konstruerte det som ble kallt "Kampgruppe 3" på Sørlandet.

Sent på høsten 1942 rettet tyskerne et voldsomt slag mot militærorganisasjonen på Sørlandet. Kampgruppe 3 raknet mer eller mindre. Major Laudal ble arrestert i sitt hjem 7. desember 1942, og ble henrettet 9/5-44 Trandumskogen.(SNL Arne Laudal).

I boken "Motstandsbevegelsen på Agder 1940-1945 var inndelingen slik:

Til sommeren 1942 var Agderfylkene en del av Kampgruppe 3 (området Haugesund - Risør med innland). Deretter fikk Agderfylkene betegnelsen D18. Våren 1943 ble Agder forsøkt delt i to: D18,0 og D18,1 med hver sin distriktsledelse.
Men Aust-Agder (D18,0) fungerte ikke, slik at Agder ble samlet igjen våren 1944, På slutten av året ble deler av Telemark innlemmet i D18. I februar 1945 ble kystområdene i Aust-Agder igjen skilt ut.

"Tor Hugo van der Hagen holdt til i Kvas i Lyngdal sammen med Fredrik Aaraas fra Søgne. Deres hovedoppgave var å holde London underrettet om skipstrafikken på denne delen av norskekysten, og så å si daglig var de i kontakt med Home Station. Men i august 1943 ble de klar over at tyskerne var på sporet av radiostasjonen.

Tor Hugo gjorde seg klar ril å flytte fra distriktet. De tok sikte på et sted i Sirdal, der de kunne fortsette sendingene i noenlunde trygge omgivelser. Men de to nordmennene var allerede omringet.

De ventet en Milorgmann som skulle lose dem gjennom distriktet, og Tor Hugo reiste seg opp fra den vesle kløfta for å gå ham i møte.

Men han var knapt kommet ti meter fra skjulestedet, før tyskere var rundt ham på alle kanter. De konsentrerte seg i første rekke om senderen, og i et glimt oppfanget Tor Hugo situasjonen bak seg.

Tor Hugo løp og skjøt, skjøt og løp, og enda en gang ville ikke døden ha ham. Fredrik Aaraas var i en håpløs situasjon, men kjempet likevel til soldatene naglet ham fast i bakken slik at han ikke kunne bevege en finger.

En kule var slått inn i benet hans, og tyskerne begynte øyeblikkelig behandlingen. De var livredde for at spionen skulle forblø. Gestapo forlangte agentene levende og mest mulig friske slik at forhørene og torruren kunne startes med et noenlunde normalt offer.
Etter at benet var forbundet, slappet soldatene litt av. Han hadde store smerter, men var ved bevissthet, og nå famlet han forsiktig etter kniven han hadde kvesset dagen før. Den skulle ligge på en liten palt nede ved bakken og innenfor rekkevidde, og umerkelig beveget han armen mot stedet kniven skulle være. Der nådde han den! Aaraas grep krampaktig om skjeftet, og hurtigere enn en slange kunne hugge, slo armen hans opp, og kniven ble presset inn mot strupen.

Flere tyskere reagerte samtidig og lynsnart. De kastet seg mot spionen, og kniven ble slått ut av hånden hans og falt i bakken.

Aaraas lå som om han var bevisstløs, men igjen beveget han hånden langs bakken. Millimeter etter millimeter ble hånden skjøvet over mosen, og der kjente han igjen det kalde stålet mot huden.

Fredrik Aaraas hadde valgt den tyngste av alle veier for i sikre seg mot at Gestapo skulle få en sjanse til å presse ham for opplysninger.

Den fulle teksten kan du lese i "Det største spillet"under.

Til Sted

Deltakere

Galleri

PreviousNext

Nyttige lenker