SOE 010 GOLDFINCH D14.3 kurs

Beskrivelse

Sjef for Goldfinch operasjonen var Martin Olsen

I desember 1943 blir Armand Trønnes, med dekknavnet «Ragnar», beordret til D-14.3 hvor Melvin Alm på Kolbu skulle være hans kontakt. Alm er på dette tidspunktet sjef for Kolbugruppa, 14.32-4.De bestemte at hytta til Alm på Vindflomyrene på Kolbuåsen som kurssted. Videre ble det bestemt at Bull Engelstad og Øgaard skulle skaffe folk til kursene.

Trønnes returnerte etter dette møtet til Oslo hvor han tilbrakte jula, før kursvirksomheten startet opp i begynnelsen av januar 1944.

Da Trønnes kom tilbake, brakte han med seg en koffert full av instruksjonsvåpen, som han hadde mottatt av Martin Olsen, Den bestod av 1 Brengun, 1 Tommygun, 1 Stengun, 1 Luger, 1 Colt-45, samt endel håndgranater og sprengstoff. Han dro nå direkte til hytta på Vindflomyrene, hvor han begynte det første kurset den 2. januar. Det ble nå holdt fire kurs å én uke med åtte mann på hvert kurs. Ett av kursene var forøvrig et rent sambandskurs, der man lærte å opprettholde kontakten mellom de forskjellige grupper i en gitt situasjon, samt koding og skriving med usynlig blekk.

Praktisk talt alle lederne for de forskjellige gruppene i Gjøvikområdet deltok på ett av disse kursene, som bestod av våpen- og sprengstoffopplæring, sikringstjeneste og endel fysisk trening. Intensjonen med kursene var at deltakerne skulle bli så godt drillet i de forskjellige disiplinene at de kunne bli istand til å instruere sine egne lag.

Trønnes's kursaktiviteter og handlekraft imponerte kursdeltakerne og fyllte dem med optimisme og pågangsmot. Og etterhvert som man skjønte at Trønnes stod for en langt mer aktiv linje enn områdeledelsen, oppstod det blant enkelte en klar misstemning mot den "sittende" ledelsen, som man mente var altfor svak og lite initiativrik. Og to av dem som kom til å stå Trønnes særlig nær i denne tida, var Ragnvald Nielsen, som jo var sambandssjefens stedfortreder, og Willy Lund, som både var sjef for gruppe 14.32-7 på Gjøvik og områdesjef Øgaards stedforteder. Nielsen, som var kampvillig og uredd, hadde lenge hevdet at det ble gjort for lite.

Alt tyder på at Nielsen fant hos Trønnes den aktivistiske linja, som han hadde etterlyst hos områdeledelsen. På bakgrunn av dette, er det mye som tyder på at Trønnes, Nielsen og Lund representerte en aktivistisk opposisjon mot den "passive" linja til områdeledelsen fra januar-februar 1944.

Etterat ca. 30 av de ledende Milorg-karene i området hadde vært på kurs, syntes Trønnes at man trengte et dropp for å få ytterligere fart på sakene. Da han besøkte Gjøvik-området før jul i 1943, hadde han sammen med lokalkjente personer valgt ut to droppeplasser og overlevert kartreferansene til SL.

Den ene droppeplassen var ved Kulltjem, som ligger mellom Snertingdal og Vardal, og den andre var ved Flårud Seter, ikke langt fra hytta på Vindflomyrene.

Engang i februar 1944, fikk Trønnes beskjed fra SL at droppeplassen ved Kulltjern var valgt med følgende kode: "Mannen hadde ikke skjorte på kroppen". Trønnes tok. da med seg Nielsen og Lund, og de tre utgjorde .droppegjengen, som straks gikk igang med forberedelser med tanke på droppet.

Even Oudenstad, som var sjef for gruppa i Snertingdal (14.32-10), hadde ei hytte i nærheten av Kulltjern. Og denne fikk man lånt til oppdraget. Hytta lå på Bjørnhaugen, ikke langt fra gården til gruppesjefen i Vardal, Frantz Øygard. Han visste om droppegjengen og skulle høyst sannsynlig varsle dem ved eventuelle razziaer i Vardal og Snertingdal.

Droppegjengen hadde oppholdt seg på Bjørnhaugen noen dager, da
tyskerne gikk til razzia i Snertingdal og Vardal den 7. mars 1944.

Droppegjengen hadde akkurat spist kveldsmat ved 18.30-tida, da de ble overrumplet av en tysk patrulje med lensmannen i Vardal i spissen. Øygard ble varslet fra Gjøvik at det var tyskere i området, og han sendte sønnen sin til Bjørnhaugen for å varsle droppa gjengen. Da han kom fram til hytta, ble han beordret inn av tyskerne, som hadde vært der en stund, og plassert rundt bordet sammen med Trønnes, Nielsen og Lund. Tyskerne begynte deretter å gjennomsøke hytta, og de fant snart en "Sweetheart"-radio og en håndgranat. Merkelig nok hadde ingen blitt kroppsvisitert, og da tyskerne ble helt oppslukte av radioen, var øyeblikket inne til å forsøke å skyte seg ut av hytta. Under den dramatiske skuddvekslingen som nå fulgte, ble både Nielsen og Lund drept, mens Trønnes klarte å flykte ved hjelp av sønnen til Øygard. En tysker ble drept, mens lensmannen og én tysker ble hardt skadd.

Gutten Ivar Øygard, ble deretter tatt med til forhør i Snertingdal, hvor faren også ble innkalt. Men av forskjellige årsaker, ble de sluppet fri etter lange avhør.

Trønnes gikk hele natta via Vardalsåsen til Raufoss og derfra til Alm på Kolbu hvor han kom fram morgenen etter. Han var da sterkt forfrossen på hendene og ble tatt under legebehandling av en "sikker" lege. Alm dro umiddelbart til Gjøvik for å varsle familiene til de to drepte, men da var allerede faren og to brødre av Nielsen arrestert. Even Oudenstad, som eide hytta, ble også arrestert, men slapp ut etter noen dager, da han hevdet at hytta var blitt benyttet ulovlig. Da man nå visste at den ene av Nielsens brødre, Ingard, kjente til ledelsen i Gjøvik-området, ble det slått full alarm. Bull Engelstad dro inn til Oslo for å konferere med Herman Vogt.

I følge Ivar Huuse, mente han at det var sikrest om ledelsen kom seg ôver til Sverige. Og de som nå flyktet til Sverige, var distriktssjef Bull Engelstad, distriktssambandssjef Huuse og områdesjef Øgaard, samt lederen for det spesielle pionërlaget på Gjøvik, Kåre Bredesen.

Pionersjef Helge Skoug ble i Oslo en stund og returnerte deretter til Gjøvik, hvor han nedla alle verv i Milorg. Flere av gruppesjefene i Gjøvik-området dro også til Oslo for å konferere med SL.

Høyst sannsynlig var det Vogt man snakket med, og han mente at det
beste var om man dro tilbake til området, for ellers ville det være muligheter for at hele området ville rakne. Dette gjaldt både sjefen for gruppe 14.32-3, Olaf Madsen, denn nye gruppesjefen for 14.32-7 etter Willy Lund, Age Kristiansen og gruppesjefen på Kolbu, Melvin Alm. Alm lå forøvrig i dekning helt til januar 1945, da han flyktet over til Sverige.

Mest sannsynlig var det lys fra vinduene på hytte som ble avslørt av en observasjonsfly som var i området på denne tiden."

Teksten er hentet fra Henning Wold sin Hovedoppgave i historie MILORG D-14.3 - 1940-1945 - Valdres, Land og Gjøvik - Toten - Henning Wold (1982)

Til Sted

Deltakere

Galleri

PreviousNext

Nyttige lenker