Establish of SOE organization in United Kingdom.

Beskrivelse

Sektion D i SIS var etteretningorganisasjonen på denne tiden.

1. Den 13. juni 1940, på foranledning av den nyutnevnte statsminister Winston Churchill , overtalte Lord Hankey seksjon D og MI(R) om at deres operasjoner skulle koordineres. 1. juli arrangerte et statsrådsmøte dannelsen av en enkelt sabotasjeorganisasjon.
2. Den 16. juli ble Hugh Dalton , ministeren for økonomisk krigføring , utnevnt til å ta politisk ansvar for den nye organisasjonen, som formelt ble opprettet 22. juli 1940. Dalton skrev ned i dagboken sin at krigskabinettet den dagen gikk med på hans nye oppgaver. og at Churchill hadde fortalt ham: "Og gå nå og sett Europa i brann." Dalton brukte den irske republikanske hæren (IRA) under den irske uavhengighetskrigen som modell for organisasjonen. Han ble politisk leder i SOE, frem til februar 1942. Lord Selborne erstattet Hugh Dalton som minister for økonomisk krigføring i 1942.
3. SOE ble formeltet stiftet 22. juli 1940. Organisasjonen sysselsatte eller kontrollerte mer enn 13 000 personer, hvorav 3 200 kvinner fordelt over alle Europeiske land som var berørt av krigen, samt underavdelinger i India, Singapore og i USA.
   SIS utnevnte Sir Frank Nelson som direktør i SOE, "CD" Nelson, samt Gladwyn Jebb til daglig leder. Brigadegeneral Colin Gubbins kom for å være direktør for operasjoner i SOE. Etterhvert trakk Nelson seg på grunn av helsa, og Sir Charles Hambro erstattet han, og Jebb ble sendt tilbake til sitt opprinnelige virke på Utenrikskontoret. I September 1943 ble Generalmajor Gubbins sjef for SOE etter Hambro.
   Der SIS foretrakk rolige forhold der det kunne samle etterretning og arbeide gjennom innflytelsesrike personer eller myndigheter, var SOE ment å skape uro og turbulens, og til tider motarbeidet de hverandre, bla.a. i Frankrike.

• På regjeringsnivå var SOEs forhold til utenriksdepartementene ofte vanskelig. Ved flere anledninger protesterte forskjellige regjeringer i eksil mot operasjoner som fant sted uten deres viten eller godkjenning, og provoserte aksens represalier mot sivilbefolkningen, eller klaget over SOEs støtte til bevegelser som var motstandere av eksilregjeringene. SOEs aktiviteter truet også forholdet til nøytrale land. SOE fulgte likevel generelt regelen "Ingen smell uten godkjenning fra utenriksdepartementet."
• Likedan var den norske regjering i London ofte rasende på SOE sine operasjoner i Norge, da det mente det gikk for hardt ut over befolkningen, da tyskerne henrettet sivile i hevnaksjoner etter SOE andrep i Norge. SOE hadde ikke så mye til overs for norske politikere.

1. Etter å ha jobbet fra midlertidige kontorer i London sentrum, ble hovedkvarteret til SOE flyttet 31. oktober 1940 til 64 Baker Street (derav kallenavnet "the Baker Street Irregulars " ). Til syvende og sist okkuperte SOE store deler av den vestlige siden av Baker Street. "Baker Street" ble den eufemistiske måten å referere til SOE på.

• SIS Seksjon D hadde opprinnelig en forskningsstasjon ved Bletchley Park , som også holdt Government Code and Cipher School , inntil i november 1940 ble det bestemt at det var uklokt å utføre kodeknusing og eksplosiveksperimenter på samme sted.
• Etablissementet flyttet til Aston House nær Stevenage i Hertfordshire og ble omdøpt til Station XII . Det drev opprinnelig forskning og utvikling, men fra 1941 ble det et produksjons-, lagrings- og distribusjonssenter for enheter som allerede er utviklet.
• Til å begynne med gikk SOEs radiotrafikk gjennom den SIS-kontrollerte radiostasjonen på Bletchley Park. Fra 1. juni 1942 brukte SOE sine egne sende- og mottaksstasjoner ved Grendon Underwood i Buckinghamshire og Poundon i nærheten, da plasseringen og topografien var passende. Teleprinters koblet radiostasjonene til SOEs hovedkontor i Baker Street.
• SOEs første fly var to Armstrong Whitworth Whitleys tilhørende 419 Flight RAF, som ble dannet i september 1940. I 1941 ble flyvningen utvidet til å bli nr. 138 Squadron RAF . I februar 1942 fikk de selskap av nr. 161 skvadron RAF.
• SOE-agenter ble innlosjert på et lokalt hotell før de ble fraktet til gårdsbygninger, "Gibraltar Farm" innenfor flyplassens perimeterbane. Etter siste briefinger og kontroller på gården, fikk agentene utstedt skytevåpen i låven, og gikk deretter om bord i et ventende fly.
• SOE utviklet også S-Phone , som tillot en pilot eller radiooperatør ombord på et fly å kommunisere med stemmen med "mottakskomiteen". Lydkvaliteten var god nok til at stemmene var gjenkjennelige, slik at et oppdrag kunne avbrytes i tilfelle tvil om en agents identitet.
• Kommunikasjonslinjer med London ble gradvis forbedret slik at i 1945 var 64 radiooperatører spredt over hele Norge
  
  Detaljer: SOE in Hertfordshire
  
• These were identified by numbers – training schools were given Arabic numerals, such as STS 43 (Audley End House in Essex), and experimental establishments were given Roman numerals, such as Station XIV (Briggens in Essex). In total there were about 56 training schools and 17 experimental establishments. Just two of the training schools were in Hertfordshire, but there were eight experimental establishments based in the county. These were:
• Station VI Bride Hall, near Ayot St Lawrence – weapons acquisition section
  Station VIIb Yeast-Vite factory, Whippendell Road, Watford – wireless section: packing and dispatch
  Station VIIc Allensor’s joinery factory, King George’s Avenue, Watford – wireless section: research
  Station IX The Frythe estate, near Welwyn Garden City – initially a wireless research unit (Special Signals), then a weapons development & production centre, then a research & development station
  Station XI Old Gorhambury House, near St Albans – accommodation
  Station XII Aston House, near Stevenage – production, packaging and dispatch
  Station XV The Thatched Barn, Borehamwood – camouflage section
  Station XVII Brickendonbury Manor, Brickendon, Hertford – explosive trials
  
  Complete lit over stations available here.

Til Sted

Deltakere

Nyttige lenker