Razzia Buvassfaret 21.4.45
Beskrivelse
Det gikk bra på veståsen, tyskerne kom ned igjen samme dag, men så dro de rett inn i BA 1 til Munthe-Kaas dagen etter.Dette hadde vi ikke ventet, for det hadde vært ca. 80 tyskere inne der en uke tidligere, og så vidt vi visste, hadde ikke de sett noe mistenkelig.
Riktignok hadde Munthe-Kaas selv og et par av hans karer under en patrulje de var på, ligget og hatt en tropp på kornet, men de hadde god ilddisiplin og fyrte ikke.
Imidlertid hadde nok tyskerne sett noe mistenkelig allikevel, for de dro inn igjen den 21. april. Grunnen til at de dro inn igjen, fikk vi senere rede på. De hadde første gang
kommet over en av de provisoriske skytebanene kursdeltakerne brukte. Der hadde de funnet en selvanvisende figur og flere pappskiver.
Denne gangen var tyskerne heldigere. Allerede den 22. rekvirerte de 25 hester med sleder til fremmøte ved Haugsrud i Begnadalen, og så begynte vi å få rapporter om alle de våpen de hadde funnet og begynt å kjøre til bygds.
Dette var jo bittert for Munthe-Kaas — ja, for oss andre også selvfølgelig. Jeg fikk signal på signal fra Munthe-Kaas om tillatelse til å gå angrepsvis til verks, men så lenge han kunne greie å holde folkene sine skjult så de ikke ble tatt eller angrepet, måtte jeg avslå anmodningene hans. Det er klart at en situasjon som denne kan komme til å nedsette humøret og muligens også moralen betydelig.
Ja, Munthe-Kaas selv ble så nedfor at da razziaen var over uten at han hadde fått lov til å ta igjen, sendte han meg et signal og sa at han følte seg som en general som hadde tapt et slag. Jeg kunne ikke dy meg for å spørre ham, da jeg neste gang traff ham, om det var som en liten general som hadde tapt et stort slag, eller om det var som en stor general som hadde tapt et lite slag.
Han lo høflig av spøken, som for ham vel på det tidspunkt måtte høres noe makaber ut. Det var slett ingen spøkefull situasjon han hadde vært oppe i, og det var godt gjort av ham å holde kontrollen over karene sine, så de ikke skjøt — de hadde ofte nok god anledning. Nå, tyskerne hadde ikke tatt alt som fantes i BA 1. Men av de 11 depotene som var der, hadde de funnet fire og i alt våpen for ca. 150 mann, foruten ca. 500 dagsporsjoner. Dette var ca. 1/3 av BA Vi opplagte beholdninger, så noen katastrofe var det ikke, selv om det var knusende ergerlig. Det mest ergerlige var imidlertid at tyskerne svidde av den hytta som Munthe-Kaas brukte til innkvartering under de fleste kursene han holdt. Hytta var opprinnelig en stor tømmerkoie med brisker til seks mann, men nå var den innredet med køyeplass til 30. Heldigvis var det blitt noe varmere i været, så husproblemet kunne løses med litt strev, under hver busk. Avsviingen hindret ikke Munthe-Kaas i å starte opp sitt neste kurs allerede 1. mai.
Se mere i FALLSKJERMER OVER VASSFARET
Jeg hadde fått svar på mitt spørsmål. Tyskerne hadde funnet lagrene pa Høgberget.
Det var trist å ikke kunne utrette noe mer her. men vi gjorde nok klokest i å komme
oss vekk snarest, for her satt vi taktisk i en lei klemme. Tyskere bak. ovenfor og
nedenfor oss i Meisedalen. Parallell med var løype lå tyskernes transport veg. og der
kunne del komme tyskere når som helst.
24. april fikk vi besøk av Rasmus. Tyskerne har mottaksstasjon pa Kverna for det materiell de har funnet under rassiaen. Planer om et angrep på Kverna ble drøftet. Vår styrke, staben, kunne vi stole pa. De hadde levd seg inn i dette livet, var blitt vant med slit og farer og var i ypperlig kondisjon. De var dyktige til å orientere seg og utnytte terrenget taktisk. Ordrer ble gitt med vink og tegn og ble lydløst og hurtig utfort. Ryggsekkene var alltid pakket med nødvendig utstyr og nødproviant for 2-3 døgn. Moralen var på topp og kampberedska pen god.
Et angrep på Kverna ville imidlertid kreve større styrker. Blant bygdas folk var det ikke realistisk å regne med en styrke av noenlunde tilsvarende kvalitet, og ingen av disse var slik trenet og øvet at de kunne påregnes å fungere tilfredsstillende i troppsforband. Et befalskurs i Reinli ?? (einsjødalen?) med ea. 20 elever under Erik Mos ledelse kunne være en brukbar forsterkning sammen med instruktørene (Erik. Ingvar. Håkon m.tl.) dersom vi kunne få disse til disposisjon.
I spørsmålet om angrep eller ikke. matte vi også overveie mulige konsekvenser. Det bodde familier i nærheten av Kverna. Deres liv vilde settes i fare. En rekke menn fra bygda var tvangsbeordret til å utfore hestetransport inn og ut av Buvassfaret. Disse ville komme i en meget utsatt stilling. Forøvrig tilsa erfaring at tyskerne ville ta blodige represalier for tap de måtte lide. Etter eventuelt å ha nedkjempet tyskerne ved Kverna og tatt tilbake våpnene, ville vi hatt store - kanskje uoverkommelige - vanskeligheter med å bringe alt materiellet i sikkerhet. Tyskerne hadde radiosamband og muligheter for å tilkalle forsterkninger såvel utenfra som fra de tropper som befant seg inne i Buvassfaret. Det endelige resultat kunne bli at de lagre som hittil var berget også gikk tapt og at Buvassfaret ble ubrukelig som operasjonsområde for BA I. Ut fra en samlet vurdering ble planene om angrep på Kverna skrinlagt.
I halv firetida på morgonen blir dei vekte av Stryber'n si stemme: - Det er rassia! Han gjentek det: - Det er rassia! De skal gjera dikkan kampklare på ein halv time!
Dei søvnige karane lurer på om dette berre er ei øving. - Nei, no er det alvor, fortel han. Karane, som har vakna meir, lurer på kva som er i ferd med å skje, men Stryber'n veit ikkje om han kan fortelja det. Men han fortel såpass at dei ubedde gjestene er
berre to kilometer unna. Inne i hytta er det Bjarne som vekkjer opp dei andre.
- Det er rassia! ropar han. - Tyskarane har patruljert her i fire døgn med hovudkvarter på Helgedamseter. Snikkarane våre på Settumsåsen vart tekne til fange for to dagar
sidan og er førte ned til bygda.
"Skutt blir den som...." av Ola Terje Hådem.
Til Sted
| Tittel | Lenke |
|---|---|
| Nystøl "Nemesis" | Se mer |
Galleri
Nyttige lenker
| Tittel | Lenke |
|---|---|
| Fallskjermer over Vasfaret s 143 | Se mer |
| Dagbok fra Gutta i Buvassfaret. | Se mer |
| Hemmelig agent i Norge | Se mer |
| "Skutt blir den som...." av Ola Terje Hådem. | Se mer |