Kurs # Grefsjøen Troppsjefskurs 28.4.45
Beskrivelse
27. april. Ordonnansforbindelsen med Fluberg tattopp igjen. Selv forbereder jeg meg på å flytte til Grefsjøen. Tar bare med de nødvendigste sakene, resten får plass i en steinur. For det tilfelle at jeg ikke skulle komme tilbake, lar jeg Harald være med og bli kjent med gjemmested og innhold. De fleste av staben fulgte meg til Kluftsjøen. hvor vi fant alt i orden. Willy hadde gitt oss en liste over utstyr og våpen som skulle brukes under kursene på Grefsjøen. Knut og Kåre plukket samvittighetsfullt ut dette. I mellomtiden klarte Harald og jeg å demontere minefellene uten selv å ga i luften. Deretter tok vi alle sammen fatt med a evakuere utstyret i bunkerne til 8 forskjellige lagringssteder. Knut var ansvarlig for kamuflasjen, som ble utrolig effektiv. Lagrene pa Høgberget hadde tyskerne funnet, men her pa Kluftsjøen skulle de aldri få snust opp noe!28. april. På Kluftsjøen fortsatt. Willy kom med 45 mann fra Grefsjøen. Vi serverte
varm mat og ekte kaffe. Karene skrøt av maten og ikke minst, av kaffen. De viste forøvrig en åpenlys respekt lor oss i staben. De hadde ikke tidligere sett nordmenn i engelsk battle-dress og syntes visst at vi var noen tøffinger. De var uhvre interesserte og vitebegjærlige, og innenfor de sikkerhetsmessige rammer søkte vi å tilfredsstille nysgjerrigheten. Vi fikk faktisk følelsen av at vi som lå på skauen hadde en høy status i folks bevissthet. Dette var en god stimulans etter mye slit. farer og forsakelser.
Anders og jeg ble med Willy tilbake til Grefsjøen. Det regnet så smått. Løypa ble dyp og bred i den våte snøen. Det lønte seg å gå over Store Skjellinghovde påsto de som var lokalkjente, og det viste seg å holde stikk. Likevel ble det en forferdelig slitsom marsj. Skiene skar ned på steiner og bare flekker, vi vasset i vanndammer og myrer og ble våte til knes. På overkroppen var vi nesten like våte av regn og svette.
På Grefsjøen var vi et par mann som tok isbad. Det frisket godt opp i kroppen etter alle strabasene. Forøvrig var isbading for oss en måte å markere viktige hendinger på. Helge Døhl, Dokka, har fortalt at han noen dager senere - den dagen tyskerne kapitulerte - var vitne til slik isbading nettopp her på Grefsjøen.
Skolestua er i "Paris" og stabsforlegningen er i "London"
SIste dagen var 4 mai - da avsluttet vi med skarpskyting på Øktmyra.
Kurset var definitivt over. Kort avskjed, gutta forlot Grefsjøen. Apropos "gutta": Den eldste var 50 år. men sprekere enn mang en ungdom. Det var forøvrig en god gjeng. Seige og utholdende var de alle.
5 mai. Kursdeltakernes våpen, som neste kull skulle overta, ble gjemt dypt ned i en bordstabel. Andreas og Ivar tok avskjed. De hadde fått andre oppgaver. I flere uker hadde vi nå vært sammen. De var greie karer, pålitelige og ærlige kamerater, dyktige partisaner. Vi tok avskjed med ønsket om snarlig gjensvn under fredelige forhold.
Det er vorte laurdag 28. april, og eit nytt vekeskurs skal ta til. Willy kjem til Kluftsjøen med 45 nye karar for å hente våpen og utstyr. Dei fleste er unge gutar, men nokre av dei er godt vaksne karar. Den eldste ser ut til å vera minst femti år. Alle saman blir serverte varm mat og kaffi då dei kjem. Dei er tydelegvis imponerte over å møte
norske soldatar i engelske uniformer. Ingen av dei nykomne hadde vel rekna med at det skulle vera så mange karar og så mykje våpenutstyr inni skogane her. Blant kursdeltakarane ser Magne eit kjent ansikt. Fleire gonger har denne karen vore heime hjå Magne og spelt trekkspel i lag med bror hans. No må dei båe passe seg og
ikkje seia for mykje. Heldigvis er det ingen av dei to som røper noko som helst.
Ein ny stad er plukka ut som kursplass. Desse deltakarane skal heilt over til Grefsjøen, nesten ned mot Fluberg. Turen dit er lang, og difor lyt dei ha seg eit godt måltid fyrst. Den faste kokken Anders ("Goggen") får mykje skryt for maten han steller i stand.
Ikkje minst er dei glade og overraska over endeleg å få smaka ordentleg kaffi.
Det syner seg å vera ein veldig interessert og kunnskapshungrig gjeng som er
komen. Karane i staben kjenner seg nesten beæra over å få all denne merksemda. Dei
prøver så godt dei kan å svara på alle spørsmåla dei får, - utan å måtte røpe for mykje. Det kjennest godt å bli vist så stor interesse, her langt vekk frå folk.
Mange av dei har levd i skjul i nesten eit heilt år og føler iblant at dei er gløymde av dei andre i samfunnet. Men akkurat no sit dei med ei god kjensle. Kursdagane går med same innhaldet som tidlegare kurs. Dei lærer alt om våpenet dei har fått utdelt. Dei har teoritimar for å lære om geriljakrigføring og angrepsstrategiar.
Framleis går det ordonnansrute mellom Nystøl og Buheim. Ein dag kjem ordonnansen med melding om rassia. Nede i bygda går det rykte om at ein større tysk rassia er i emning. Dei skjerpar vakthaldet ytterlegare. Også dei nye kurselevane får vaktoppgåver i området.
"Skutt blir den som...." av Ola Terje Hådem.
Til Sted
| Tittel | Lenke |
|---|---|
| "PARIS" Lille Grevsjøen | Se mer |
Deltakere
| Navn | Lenke |
|---|---|
| Ottar Røe | Se mer |
| Willy Fjeld | Se mer |
| Anders Bang Danielsen | Se mer |
Galleri
Nyttige lenker
| Tittel | Lenke |
|---|---|
| Dagboknotater om gutta i Buvassfaret | Se mer |
| "Skutt blir den som...." av Ola Terje Hådem. | Se mer |