Krigsskolen i London 1942-43

Beskrivelse

Prosessen med å sette opp kriterier for uttak av kadetter synes å ha begynt med to enkle krav: artium og 60 dagers soldattjeneste. Dette gikk man raskt fra, og da de 239 søkernes papirer var samlet, ble de lagt i to bunker etter to andre, enkle kriterier:

De som tilfredsstilte de formelle betingelsene og
De som ikke gjorde det.

Underveis dit hadde kravene utviklet seg. 9. juli 1942 klubbet man en øverste avdeling for dem som hadde befalsskole hjemmefra og en nederste avdeling for dem som ikkehadde det. Kriteriene var nå, for henholdsvis øverste (1) og nederste (2) avdeling:

• 1 a) Befalsskoleutdannet befal under 28 år med eksamen artium eller
  tilsvarende eksamen,
• 1 b) Befalsskoleutdannet befal under 25 år uten den under a) nevnte eksamen.
• 2 a) Menn under 25 år med eksamen artium eller tilsvarende og som innen
  15. oktober 1942 har gjennomgått minst 60 dagers soldatutdannelse.
• 2 b) Menn under 25 år med middelskoleeksamen eller tilsvarende og som
  på en meget tilfredsstillende måte har gjennomgått soldatutdannelse
  og troppsførerkurs I.

Det ble endel stridigheter rundt forholdet til de som allerede var utdannet - men - det ga seg.

"En av instruktørene, kaptein og etter krigen generalløytnant og Sjef for Hæren, Paal Frisvold, var blant dem som tok kraftig til motmæle mot dette. 14. juni 1943 skrev han bl a at :
«Utvalget av elever til Krigsskolen må såvidt jeg kan bedømme det, ha vært det aller beste. Dette ble sterkt fremhevet ved Krigsskolens åpning ifjor høst, og mitt inntrykk som lærer har ytterligere bekreftet dette. For de aller flestes vedkommende kan en trygt si at det arbeid, den iver og interesse som er vist fra kadettenes side, ligger langt over gjennomsnittet fra vår gamle Krigsskole i fredens dager og har i høy grad bidradd til å bøte på hva en kortere undervisningstid må trekke ned.»

"Til eksilavisen: Norsk Tidend sa intendanten, løytnant Vedeler, i oktober 1943: «Vi fikk den 15. september ifjor utlevert to tomme hus uten vindusruter med beskjed om å lage en krigsskole ut av dem i løpet av en måned. - De manglende vindusrutene skyldtes selvfølgelig bombingen av London. Dette var
neppe det største problemet man sto overfor. Det ble rikset en stol her og et bord der, fortalte intendanten, sånn at man var klar da kadettene rykket inn 2. november 1942, etter fullfort fallskjermkurs. "

Les mere i "Krigsskolen i London 1942-43" under.

Operativ tjeneste MTB Kanalen
16 offiserer fra kullets B- og C-klasser gjorde frivillig tjeneste som menige på norske MTBer (motortorpedobåter), for å få erfaring med aktiv krigstjeneste. Major Hjelle skriver i sin artikkel fra 1950 at de gikk til tjenesten som folunger. En del andre offiserer fra Hæren gjorde også slik tjeneste.

Det var på denne tiden mangel på mannskaper til de norske MTBene. De første fra KS 1942-43 kom til den norske 54. MTB flotilje 18 mai 1944. De hadde på dette tidspunktet også gjennomgått den britiske O.C.T.U. offiserutdannelscn, og omskoleringen til sjøtjeneste tok bare et par uker.

De ble utdannet dels som skyttere, dels som radaroperatører. Etter 31.
august 1944 var det bare en fra kullet igjen på MTB, nemlig Alv M. Johnsen
som fulgte med flotiljen tilbake til Shetland og deltok i et par tokt på
Norskekysten.
Grunnen til at disse offiserene meldte seg frivillig til å tjenestegjøre
som menige gaster ombord på MTB, var først og fremst skuffelse over ikke
å bli frigitt til tjeneste ved britiske avdelinger under invasjonen i Norm-
andie. Dernest at den norske hæren ikke så ut til å kunne tilby noen
mulighet til å komme i «action» for krigen var over.

Til Sted

Deltakere

Nyttige lenker