D-DAY - operasjoner i Den engelske kanal.

Beskrivelse

Det er en øyenvitneskildring av D-dagen - fra Hugo-Munhte Kaas. Han var en av de mange fra Krigsskolen - som hadde blitt anmodet om å skaffe seg noen måneders tjeneste på MTB - som menige soldater "matroser". Han har fortalt om den i boken til Dag Christensen, og gjengis i sin helhet her:

"Så opprinner de aller første dagene av juni 1944. Alle venter på Invasjonen men ingen ombord aner noe om operasjon «Overlord» som innen en uke skal finne sted lenger syd i Kanalen og med dem selv som perifere deltagere.

Sent på ettermiddagen mandag 5. juni brummer «MTB 627» og flotiljens øvrige fartøyer ut fra basen i Great Yarmouth. Normalt har de noen timers gange foran seg før de når den nederlandske kysten, og da vil det være mørkt, slik det skal være når operasjonene begynner. Men dette er ingen helt normal avgang. På broen står løytnant Henriksen uten å kjenne nattens operasjonsordre. Han har ikke lest den. Både den og endel tillegg ligger i forseglede konvolutter som først skal åpnes når fartøyet er i rom sjø. Henriksen funderer i sitt stille sinn mens motortorpedobåten trekker en linjalrett skumstripe mot syd og Englands kyst synker i havet bak dem.

På det angitte tidspunktet river han opp konvoluttene og leser - flere ganger - at om få timer skal allierte styrker gjøre landgang på den franske kanalkysten. I den forbindelse skal «MTB 627» og de norske søsterfartøyene danne en beskyttende skjerm i Kanalen og hindre at E-båter og andre tyske krigsskip nærmer seg invasjonsflåten fra nord. Henriksen forteller besetningen at Dagen er kommet. Spenningen, forventningene - og gleden - stiger under forberedelsene til «Klart skip!»

Det er litt over midnatt. Fortsatt er det mørkt og intet annet å merke enn bølgene mot skroget, vibrasjonene og den dype malingen fra Rolls Royce-motorene. De nærmer seg det tildelte patruljeområdet i ingenmannsland mellom Storbritannia og det fortsatt okkuperte kontinentet. Invasjonsnatten gjør et mektig inntrykk på matros Munthe-Kaas:

- Det begynte med duren fra hundrevis, ja kanskje tusen firemotors bombefly som hadde tatt av fra baser over store deler av England, samlet seg i formasjoner og nå krysset Kanalen etter et planlagt mønster. Deretter utførte de sine oppdrag og svingte hjemover langs en annen luftkorridor. Da var neste angrepsbølge forlengst på vei over oss. Flyarmadaen tok liksom aldri slutt. Til å begynne med var denne luftbroen usynlig på grunn av mørket, men sporlysfyrverkeriet fra luftvernet viste etterhvert hvor på franskekysten de tunge maskinene siktet seg inn på sine «bomb runs». Den stakkato pom-pom lyden fra tyskernes 88-millimetre ble avbrutt av bulderet fra bombenedslagene. Etterhvert begynte brannskjæret fra festningsanlegg og landsbyer å gløde langs horisonten. Det ble forsterket noen øyeblikk hver gang en alliert bombemaskin gikk i bakken og eksploderte. Da den voldsomme duellen mellom bombefly og luftvern hadde pågått en stund, revnet mørket over selve Kanalen. Det vi så var munningsflammene og sporlysgranatene fra flere tusen skipskanoner som på et gitt tidspunkt åpnet ild som besatt mot de tyske kystbatteriene, ammunisjons- og kommandobunkerne i Normandie. Den allierte flåten hadde seget ut fra britiske kanalhavner i ly av mørket og ruskeværet, og det var første senere vi fikk den inn på vår egen radar.

Dette voldsomme oppbudet av krigsskip kom åpenbart like overraskende på tyskerne som på oss. Det eneste vi så av tyske marinefartøyer hele natten og utover neste dag var noen få E-båter, som ble drevet tilbake med kanonild.
Den kolossale flyduren i time etter time, infernoet av lyd og lys fra artilleri, bomber og mektige branner - og vissheten om at vi var vitne til starten på det avgjørende slaget om Europa - gjorde i sum et overveldende inntrykk på alle de norske MTB-besetningcne. Vi følte både ærefrykt og glede."

Les mere i boken "Hemmelig agent i Norge : den utrolige beretningen om Hugo Munthe-Kaas - i britisk spesialtjeneste mot tyskerne" under.

"Utpå ettermiddagen den 5. juni 1944 la hele den norske MTB-flotiljen ut fra Great Yarmouth. Oppdraget viste seg å være at de norske fartøyene skulle danne en beskyttende skjerm i Kanalen og hindre at E-båter og andre tyske skip kunne true invasjonsflåten fra nord. Operasjon Overlord, D-dagen, med de alliertes invasjon på kontinentet var i gang. Peter kunne sammen med de øvrige mannskapene med egne øyer se verdens største ansamling av skip og fly. "

Fra Halvor Hartz - Peter F Holst
Det norske sjøforsvarets innsats:

• Jagerne «Svenner», «Stord» og «Glaisdale» deltok i det innledende bombardementet av landgangsområdene; det vil si «Svenner» kom aldri så langt. Jageren «Svenner» ble truffet av en tysk torpedo og gikk ned før den kom i bombarderingsposisjon. 32 nordmenn og to briter omkom. Dette angrepet ble foretatt av tre tyske torpedojagere (destroyere), som avfyrte sine 17 torpedoer et stykke unna ytterkant av den østligste allierte flåtestyrken, der den lå utenfor Ouistreham. Den eneste torpedoen som traff, traff «Svenner» som lå stille rett vest for slagskipene og krysserne og ventet på å få komme inn mot stranden og starte sitt bombardement, og hadde ingen mulighet til å slippe unna.
• Korvettene «Acanthus», «Eglantine», «Rose» samt det tidligere oppsynsskipet «Nordkapp» deltok som eskortefartøy for invasjonsflåten.
• De tre motorlaunchene 128, 213 og 573 drev minelegging, røyklegging, eskortering og redningsarbeid ved Dover. I tillegg var det ti norske MTBer med på å lukke kanalen fra nord.
• De 10 norske MTB-ene som fra 15 mars til 20 september lå i Great Yarmouth deltok som vaktskip og beskyttet kanalen for andrep fra nord (tyske fartøy)
• Mellom 900 og 1 000 sjømenn i den norske marinen deltok.
• Det er likevel helt klart at det var de nesten 50 norske handelsfartøyene – alle var mindre dampskip – som var det viktigste norske bidraget til invasjonen. Det er det bidraget som har ført til at det norske flagget vaier i Normandie, som ett av ni flagg.
• Syv av de norske handelsskipene som deltok på D-dagen var:
  «Erica», «Heien», «Jernland», «Lysand», «Mari», «Royal» og «Reiås». Til sammen hadde de 47 handelsskipene omkring 1 000 norske sjøfolk ombord. Disse vises i bilder på siden,
• De to norske jagerskvadronene 331- og 332 skvadron var med på å patruljere luftrommet over landgangsstedene og gi dekning mot luftangrep fra tidlig morgen D-dag. Fra august måned ble de overført til feltflyplasser på kontinentet.

Alle norske sjø-, luft- og landstridskrefter var underlagt britisk kommando, og således involvert på de britiske sektorene (Gold, Sword og Juno) under invasjonen.

1. Kpltn: Monsen Sjef 7/4-44 - 15/9-44
   618 Gundersen
   623 Hoddevik - Haavik -Olsen
   627 Henriksen
   653 Martinsen
   688 Sveen
   709 Matland
   711 Børresen
   712 Monsen - Herlofsen
   715 Danielsen
   722 Bøgeberg
   I tillegg var det med 14 kadetter fra Krigsskolen i London, deriblandt Hugo Munthe-Kaas, Peter F Holst og Knut Johan Fosse, som tjenestegjorde som vanlig mannskap - skyttere - radaroperatører - etc. ombord.
2. 331 skvadronen Spitfire
   2/Lt Coucheron P - Sgt D-Simensen J
   Lieut Degger R - F/sgt Eidsvik O
   F/Sgt Engelsen F - 2/Lt Graben J
   2/Lt Gram G - Capt Jørstad N
   Major Lundsten L - Sgt Marthinsen T
   2/Lt Mathiesen H - Capt Ringdal N
   2/Lt Roald O - 2/Lt Schødt A
   2/Lt Solvang O - F/sgt Sørensen F
   Sgt T-Johannesen B - 2/Lt Thulin P
   F/sgt Tjensvold E - 2/Lt Tvedt K - 2/Lt Ulstein O
   47 a/c took off during day in 4 missions for operation Neptune.
   All patrols unventful, all returned without incident. 22 Spitfire a/c and crews
3. 332 Skvadron Major Christie -Capt Ryg-W/C Berg
   Also into the same 4 missions wih unknown Spitfire's and crews.
   No enemy fighter opposition and almost no flak was experienced.
   Landing barges and ships steaming to and from French coast were clearly seen, as well as the landingsoperation which seemed to encounter much opposition. One destroyer (US) seen in sinking condition while rescue work was going on. Details missing.
4. 10 norske marinefartøy. Se bilder under over de totale styrker som deltok i invasjonen.
   KNM Stord- O/kapt. Storheil S
   KNM Svenner - Kt/Lt Holthe T
   KNM Glaisdalen - K/Lt Kjeholdt D E
   KNM Englantine - K/Lt Voltersvik H
   KKNM Acanthus - K/Lt Bruen E
   KNM Rose - K/Lt Lund E
   KNM-ML128-213-573: Lt Hegland G
   KNM Nordkapp . Lt Ellefsen B

Detaljene om slage kan du lese i "Norges sjøkrig 1940-1945. 6:2 2 : Marinens operasjoner fra baser i Storbritannia m.v. fra januar 1944 til juni 1945" under. Lister etc.. står på de foregående sider - slaget på de kommende sider.

Til Sted

Fra Base

Deltakere

Transportmiddel

Galleri

PreviousNext

Nyttige lenker