AM 149 SOE Operation PELHAM I

Beskrivelse

• Pilot: Lt Col Allen
• Copilot Lt R. Withrow
• Nav Lt R Durham
• DIsp Sgt Willamson
• Disp Sgt Bollinger
• RO Sgt Sage
• Eng Sgt Jespersen
• Gunner: Capt Schriener
• Gunner: Sgt Richards

Very poor target. All lights were white flashlights with bad batteries and very difficult to find. Lights were not turned on until aircraft had made first run across target. Run was positively identified by hitting alternate check point.

Flashing the letter G and by the terrain.

Route:

Eng Coast: 20:00 Z - 500' - 56.23 N-02.47 W
Nor Coast: 22:34 Z - 7500 - 60.55 N-05.00 E
Nor Coast: 00:32 Z - 7000' - 60.55 N-05.00 E
Eng Coast: 02:57 Z - 500' - 56.23 N-02.47 W

61d 08' 50" N 09d 21' 10" E Norway 1409th AAF Base Unit Det 1 BP 7 Allen 02-Aug-44 Pelham 1 12C, 6P 2316 - 2330

*Carpetbagger Mission Reports Summary
07-440802-Allen.pjg

Omkring 30. juli mottok Iversen telegram om at man kunne vente flyslipp i Valdres. Holth-Larsen og Iversen dro da opp på fjellet og tok ut en droppeplass ved Saurtjem i Øystre Slidre. Denne droppeplassen ble godkjent, og man fikk da telegrafert tilbake to særmeldinger, hvorav den ene: "Springbrettet svikter for mye , betydde at man måtte flykte til Sverige på grunn av razzia. Den
andre ssrmeldingen: "Hold hårene stive", betydde slipp på det avtalte stedet ved Saurtjern. *)

Den 3. august kom imidlertid den særmeldingen som betydde razzia, og da ble man usikre. Iversen sendte da et telegram, hvor han bad om repetisjon, fordi man regnet med at det var en misforståelse. Holth-Larsen og Thorleif Bjørkum - bror til Halvor - dro allikevel innover til droppeplassen i tilfelle flyet skulle komme. Bekreftelsen på at flyet ville komme, mottok imidlertid Iversen først lenge etter at de to hadde dratt innover i fjellet. Holth-Larsen og Bjørkum fikk forøvrig hastverk da de hørte flyet komme midt på natta, slik at avstanden mellom de oppsatte lommelyktene ble altfor kort. Dette resulterte i at flyet fløy for lavt da det droppet lasten. Men stort sett var det meste av lasten i orden allikevel. Slippet bestod for det meste av våpen, ammunisjon og
sprengstoff, men også noe engelske aviser datert 2. august var med.

Etterat man hadde tømt containerne og gjømt våpnene midlertidig, dro man containerne ut i Saurtjern og senket dem der. Noen dager etter at man hadde mottatt dette droppet, var en av bygdas NS-medlemmer ute på Saurtjern og fisket. Og fordi vannet var helt stille, kunne han se containerne på bunnen. Han tilkalte a en tysk tropp for å undersøke dette, men i mellomtida fikk man fjernet containerne fra bunnen, slik at tyskerne ikke fant noen ting da de kom for å undersøke saken. Tyskerne var forøvrig fulle og gikk rundt tjernet og skjøt i været. Det norske NS-medlemmet hadde visstnok trodd at det var russiske våpen han hadde oppdaget. *)

Da man skulle frakte droppet fra det første midlertidige gjemmestedet, deltok Sigurd Berger, Thorleiv Skaar, Nils Røyne, Holth-Larsen og lege Carl E. Isachsen, som akkurat hadde blitt område-sanitetssjef for Valdres . Holth—Larsen demonstrerte ved denne anledningen blant annet hvordan Stengun fungerte. Men da Berger skulle forsøke å ta ladegrep på et av våpnene, mistet han taket, fordi våpnet var innsatt med fett, slik at det gikk av et par skudd som traff noen denatorer og en bensinflaske. Det begynte da med en gang å brenne midt i våpen- og sprengstofflagret. Ikke mindre enn 40 kilo sprengstoff var truet av ilden, samt våpnene og ammunisjonen.

Varmeutviklingen var så sterk at 10-12 påler med gjenger ble fullstendig smeltet sammen, slik at de ble ødelagt. Etterhvert fikk man dyppet en teltduk i en bekk i nærheten, slik at man ved hjelp av denne fikk slukket ilden før det var gjort større skade. Dette vådeskuddet kunne ha blitt skjebnesvangert, både fordi det var livsfarlig å oppholde seg i nærheten av ilden på qrunn av faren for eksplosjon, samt at et eventuelt smell ville ha blitt hørt over store deler av Øystre Slidre og vekket mistanke. Etter episoden med brannen, kjørte Nils Røyne våpnene med sin lastebil og gjemte dem mellom Sæbufjorden og Skrautvålsveien, hvor de senere ble hentet og fordelt til gruppene i øvre del av Valdres.

Dette droppet, som Holth-Larsen og Bjørkum mottok, var det andre droppet i D14.3. Det var forfulgt av problemer fra første stund, i og med misforståelsen med særmeldingene, tysk leteaksjon etter containerne og brannen. Dette viser først og fremst at man manglet erfaring i illegalt arbeid. Arrestasjonene på Fagernes i månedsskiftet mars-april, kom også i farvannet etter det første droppet, og razziaen mot Bjørnhaugen i mars, var direkte rettet mot en droppegjeng.

Disse første droppene, som må karakteriseres som ekstraordinære illeqale handlinger med store konsekvenser, er på mange måter en målestokk på hvor langt man hadde kommet i D14.3 når det gjaldt illegalt arbeid, utviklingen det siste krigsåret skulle komme til å vise at man hadde mye å lære sommeren 1944.

*) Intervju med Bjarne Holth-Larsen 26.3.81

Henning Wold - 1982.

Til Sted

Fra Base

Deltakere

Fremdrift

Galleri

PreviousNext

Nyttige lenker