AM 075 SOE Operation CURLEW / GOLDFINCH 4

Beskrivelse

Særmelding BBC : " "
Code : Signal bakke: Signal fly: ?

CON PAK M HD CRS SPD LAND . MERKNAD
18 9 2 04:50
18 9 2 04:50


Squad: RAF138

1. P/O Cole Halifax HX161 NF-M
2. S/L Cooke Halifax II LW275 NF-O

Out: 20:50/21:09 Drop: C/C

2: F/O Gornall DFC Leonard John F/Eng S/L Cooke

Operation completed.

1. Halicraft aircraft "M" 161 took off on operation GOLDFINCH captained by P/O Cole Target Norway. Operation completed. Landed BASE 04:50

2. Tempsford 17/18/11.1943 20:50 Halifax aircraft "O" 275 took off captained by S.ldr COOKE, Target Norway, Operation completed, Landed base 04.50

Goldfinch: Jan Allan, Tor Stenersen, Martin Olsen og Oddvar Sandersen
Curlew: Knut Haugland, Gunnar Sønsteby

RAF 138 ORB.

"Fem dager senere - den 17. november - var vi på vingene igjen. Denne gangen krysset vi iallfall Nordsjøen i god behold og var snart over Telemark. Da vi passerte Norsjø like ved Notodden, var
del meningen at jeg skulle sitte klar ved åpningen i bunnen av flyet, parat til å hoppe. Vi hadde det hele innøvd i detalj og skulle på kommando «Action Station» rette oss helt opp med hendene fast ved siden og bena tett sammen, og på kommandoen «GO» hoppe ut.
Spenningen var intens. Klokken var noen minutter over 2. Jeg så Norsjø under meg. den var snart passert. Så kom det store Myklevann inne på fjellet, og etter noen minutter fikk jeg øye på
noen myrer under oss og lysene som var avtalt. Flykapteinen ga grønt lys. varselet kom i lampen ved siden av meg, ordren «Action Station» lød og så kom «GO». Jeg hoppet til og fikk i neste sekund et bitende kaldt, voldsomt vindgufs i ansiktet og mot hele kroppen.
Jeg raste ned gjennom luften mens jeg formelig gispet etter været, men før jeg rakk å tenke på om skjermen ville åpne seg. kjente jeg et voldsomt rykk - og der hang jeg plutselig.
Jeg skjønte straks at vi var blitt sluppet alt for høyt. nærmere 600-700 meter istedenfor de avtalte ca. 300. Vinddraget førte meg av gårde. Det slo meg at utsikten var praktfull. I det fjerne så jeg
Lågendalen med den skinnende Lågen i skarpt motlys, jeg så over mot Notodden og fjellene bakenfor. Kongsberg i nord fikk jeg ikke øye på, men ved å folge Lågen oppover med øynene ante det meg iallfall hvor jeg hadde byen. Jeg hadde vært så opptatt med mitt eget hopp at jeg ikke hadde holdt øye med Haugland. Foran meg så jeg imidlertid nå flere fallskjermer og regnet med at en av dem var Hauglands, de andre bar utstyret. Men vi var unektelig et godt stykke fra hverandre.

Da vi nærmet oss bakken fikk jeg øye på målet: Haugmosetra.
Jeg hang ca. 100 meter over den. men vinden feide meg videre av sted mot skogen. Imens gjorde jeg bruk av min lærdom fra hoppkurset og snudde meg i selen slik at jeg hadde fronten i fartsretningen. I ganske stor fart seilte jeg av sted over tretoppene, og det så ut til at jeg kunne vente en ordentlig trøkk når jeg slo ned i skauen. Da jeg gled inn mellom tretoppene, satte jeg en fot frem for å ta imot støyten, men i det samme kjente jeg et kraftig rykk. Skjermen
hadde hengt seg fast i en tretopp, og før jeg visste ordet av det. hang jeg i selen en halv meter over bakken. I en fart fikk jeg frem kniven jeg hadde i en lomme utenpå venstre arm og kuttet snorene sa jeg falt ned i laussnøen.
Landingen hadde forløpt eventyrlig behagelig, og nå var det da om å gjøre å få skjermen ned fra treet, pakke den sammen og få skjult den. Da det var gjort, tok jeg av meg den tykke fallskjerm-
drakten og puttet den sammen med skjermen.
Gjennom snøen vasset jeg frem til hytta og ble møtt av «mottagelseskomiteen». kjekke karer som hadde håndtrykk og hyggelige hilsener parat. En av de første jeg traff var Martin Olsen, som kom
med Milorg-karcne fra Vestfold for å hjelpe dem med å ta imot våpen, og Stenersen (Kalle) og Allan, som han skulle operere sammen med. De var kommet inn like før oss og begge landet i god behold.
Knut Haugland dukket opp ganske snart. Han hadde hatt en vanskelig landing, men tatt bakken nærmere mottagelsesstedet enn jeg. Vi fant de første pakkene med ski som var blitt sluppet like etter oss. og der lå også ryggsekkene våre. Mottagelsesgruppen kunne imidlertid fortelle at det ville bli verre å få samlet inn de bortimot 20 fallskjermslippene med våpencontainere og annet utstyr, for disse var blitt spredd over et veldig område, sannsynligvis helt ned mot Lågendalen. der terrenget endte i en bratt ur. I alt var det 35-40 skjermer som var droppet fra de to flyene.
Foruten Martin Olsen og Oddvar Sandersen besto «mottagelseskomiteen» av et par Milorg-ledere fra Tønsberg. Josef Haraldsen og Gunnar Fosser og en hortenskar Norvald Kvamsdahl. våpeninstruktør i D 15. Både Tor Stenersen og Martin Olsen hadde drevet våpeninstruksjon i D 15 våren og sommeren 1943. Josef Haraldsen ble distriktssjef i Vestfold etler al hans forgjenger Johan Nerdrum hadde begynt sitt arbeide i SL i Oslo.

Les mere i boken under:

Til Sted

Fra Base

Deltakere

Fremdrift

Galleri

PreviousNext

Nyttige lenker