
Oppstart Motstand i England og Norge
Allerede i april 1940 dro nordmenn over til England, noen skadet, noen måtte rømme, andre så hvordan tyskerne herjet, og ville over til England for å ta opp kampen derfra.
Konge og Regjering var dradd over - og organiseringen startet raskt opp, selv om den offisielle historien er veldig mangelfull for det første året. Etter krigen kom det raskt ut bøker om krigen, men disse hadde ofte mangelfull dokumentasjon og feil, som ble dradd med videre i mange tiår.
De siste 25 år har mer og mer blitt tilgjengelig, både på The National Archive i London, og norske museer. Det er derfor på tide å gjennomgå alle primærkilder på nytt og tegne opp linjene noe mere tydelig enn tidligere.
@Sizzling Viper

Innledning
Oppstarten på den norske mostandsbevegelsen har vært tåkelagt til langt ut i 1943 av forskjellige årsaker, men via dokumenter i England er det kommet frem detaljer som har vært lite kjente, og som også trekker frem ukjente bøker av bla.a Kaptein Jacob Schive, som var meget sentral i arbeidet fra sommer 1940 og til langt ut i 1942. Det virker som "noen" har ryddet landet for informasjon om oppstarten, for å få plass til egne historier med kontrollert informasjon. hvem "alle disse noen er" virker usikkert foreløpig.
1. Et godt sted å starte lesningen på er "Det første møte i London" 22/6-1940 .
2. Videre til "Motstandsarbeidet i støpeformen" 5/7-1940 hvor det er listet opp en tidslinje på fremdriften innenlands.
3. Deretter "Establish of SOE group NOR.I.C.1 - Kp.Linge." 15/8-1940 var en viktig forutsetning for det som skjedde videre, og førte til et godt organisert arbeid i motstandskampens første 2 år.
@Sizzling Viper

Topp meny
Den øvre linje viser tekster for underliggende valg.
Hendelseskatalog - Tidslinje - Kart åpner disse, og viser to valgbokser hvor du kan velge i 2 nivåer.
1: Alle organisasjoner
2: Alle avdelinger.
Se neste boks.
På Milorgområdene foregikk det operasjoner direkte iverksatt fra SOE - da er 02 SOE valgt på 1, mens på 2 valg er D15, kontra lokale operasjoner som har 03 Milorg på valg. 1
Hvis du vil se både Milorg og SOE operasjoner på D15, velger du Alle organisasjsoner på valg.1.
Stasjoner viser kun kart, mens Person og fremdrift viser et søkefelt;
Personlisten og Fremdriftsmidler er sortert på tall 1-99 deretter A-B-C osv.
Norske navn er skrevet med fornavn -etternavn. Skal du ha Allen -- klikk i felt og bare skriv "all" raskt - da kommer du på Allen W P -. Der kan du bla videre nedover til rett person med åpen navneliste. Du kan og bla med Page down tasten.
Velger du et navn, lukkes listen, men du kan fortsatt bla med piltaster.
Utenlandske militære har grad først. F/O i feltet gir F/O Abney. Piltaster og page up/down for å komme videre.
Du kan også bla i åpen navneliste eller Fly/båtliste (Fremdriftsmidler) med rulleknapp mus.
7. Annen info viser hendelser uten tidspunkt
8. Om oss: Om prosjekt og kontakt-epost m.m.
@Sizzling Viper

Menystruktur
Hendelseskatalog har mulighet for å vise alle hendelser eller filtrert på underområder. Har du valgt Alle og Alle, kan du søke med Ctrl/F på f.ex. Archer. (Da ser du 8 trreff, og ENTER går til neste valg.)
Velger du Alle og D18 får du opp Rogaland.
Velger du CATALINA alle - ser du alle Catalinaturer.
Klikker du på linken Se mer - går du over til denne operasjon. Høyreklikk Mus og Åpne i nytt vindu beholder listen i eget vindu, mens du kan lese innhold i neste vindu til høyre.
Dersom du går videre på linker, må du trykke HØYRE PIL til venstre for Adresselinjen eller "Tilbakeknapp på mus" for å komme tilbake. Står du inne på en BOK i Nasjonalbiblioteket MÅ du stå i linjen med NAVN på boken når du trykker "Mus tilbake knapp. "
(Eks: "Spioner i eget land : norske radiooperatører i Secret Service, Kompani Linge, XU, Milorg og sovjetisk tjeneste 1940-45")
@Sizzling Viper
Motstandsbevegelsen i Norge- 1940 til 1945.

Slipp plasser
Slipp-plasser skulle velges ut ifra retningslinjer og krav til f eks flysikkerhet, terreng, adkomst, avstand fra bebyggelse og tyske forlegninger. Plassen måtte også være så stor at uregelmessige slipp likevel var enkle å samle sammen.
Forslagene ble sendt til Air Ministry (AM) for godkjenning, før de fikk tildelt et AM-nummer og videresendt til SOE for påføring av unike operasjons- og kommunikasjonskoderkoder for slippene.
Operasjonskodene (f eks BLINKERS 3) ble kun brukt internt i UK, men kommunikasjonskoden, en bokstav sendt som morse fra bakke til fly, ble selvsagt formidlet sammen med godkjenningen av slipp-plassen. Dette gjaldt også lyssystemet på bakken, og koden for iverksettelse av mottak. Særmelding.
Slippgjengen på bakken, lagde/fikk en egen kode for slipp-plassen (f eks «Ragnar»), slik at den geografiske plassen ikke skulle bli avslørt.
Ble det bestemt et slipp til Blinkers 3, ble piloten briefet separat på basen. Han fikk oppdraget Operasjon Blinkers 3, koordinater for plassen sammen med kursen dit, samt oppgitt lyssystem og mosebokstav. Og selvsagt en slot-tid fra basen.
Slippgjengen hadde samtidig mottatt en særmelding via BBC og kunne forberede plassen iht lysystem, for slipp samme natt.
Dersom slippet var vellykket, ble dette som regel meldt tilbake til SOE.
Var slippet vellykket, ble en evt ny operasjon på samme plassen, gitt koden Operasjon Blinkers 3A. Bokstaven A indikerer innholdet i lasten, men slipp-plassen er den samme.
Dersom også Op Blinkers 3A ble vellykket, ville en neste operasjon være Blinkers 3B.
Det er viktig å forstå at sikkerheten for alle involverte, krevde at ingen koder i noen del av opersjonen, var kjent for andre. «Need to know» basis.

Linker brukt i arbeidet
CATALINA flyene ble en viktig ressurs, og her ligger mange rapporter fra turer de var på skrevet av mannskapene. RAF Coastal Command
I 1944 kom USAAF over til Europa, og brukte RAF Harrington og tildels RAF Leuchars. 36 BS, 406 BS, 856 BS og 859 BS 1403 fløy mye etter 6 januar 1944. I tillegg opprettet de egen Stockholmsrute (Operasjon Balder) ved siden av BOAC, fra slutten av mars 1944. På nettstedet 'The Carpetbaggers' også kjent som 'The Air Arm of the O.S.S.' finner du informasjon om denne trafikken. Den norske Oberst Bernt Balchen ledet mye av dette, han var leder både for "Ball Project, og "Operasjon Balder", men fløy lite denne tiden. Han var med på noen turer som observatør i "Ball Project, og hadde noen få Bromma-Leucharsturer i april 1944 med Balder.
Flere gjorde et enormt arbeid i Norsk Flyhistorisk Forening, bla.a Arne F Egner, som fortsatt er med og legger brikkene på rett sted. Han skrev også en bok, "BBC, kanonene spiller Chopin", som utkom i 1997, og en oppdatert utgave med mye nytt i 2009. Kan lånes på Bibliotek, også tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket-
Det som skjedde i Canada, "Little Norway" er ikke medtatt her, da det allerede finnes et fantastisk arkiv over personer og linker der på Scramble.no. Norske Flyvåpen(RNoAF), og norske som tjenestegjorde i våre alliertes flyvåpen under andre verdenskrig (1940-1945).
Krigsseilerne har fått et eget nettsted, som innehollder alt tenkelig om dette tema. Krigsseiler registeret. Vi har samarbeidet med disse på mange områder.
Krigsfangene er meget godt ivaretatt på Fange registeret.
Verdens Gang laget et komplett register over "Våre Falne" som er tilgjengelig for alle.
NARVIK senteret har laget Soldatregisteret, som har med alle soldater som var med i 1940. Alt er ikke registrert, men det går fremover, og muligheten for å treffe igjen dine forfedre her blir større for hver dag som går. Et flott arbeid pågår her. Her finner du også Einfrid Perstølen fra Ål, som dro over til England i mai/juni 1940, etter å ha vært med som Sanitetssoldat i Hallingdal og Valdres i april. Hun fortsatte på Sykehuset i Dumfries i Skotland, og studerte samtidig Medisin.
Flyktninger til England ble åpnet 8 mai 2025, og har alfabetisk oversikt over de som kom til England. Mottakersentralen FDE og FO.II. Her ligger også informasjon om hvordan de kom seg dit. Eksempel Kaptein Paul Magnussen Strande - som kom med MK VITA 3/6-1941.
Underveis har vi og brukt tyske akriver, bla. annet Historisches Marinearchiv, som blandt annet har med alle trefninger mellom MTB'er og Ubåter - ogtyske fartøy.
Chronik des Seekrieges 1939-1945 inneholder en fyldig kalender over det meste som skjedde på sjøen diisse årene.